En Kritikk av det Digitale

Hver tidsalder har sine magiske slagord med relasjon til tidens nye oppfinnelser og framskritt. I 1870-årene var det magiske ordet "elektrisk". Den elektriske pære var ennå ikke oppfunnet. Men en amerikaner, som kalte seg dr. Scott, tilbød gjennom annonsering i amerikanske og europeiske uketidsskrifter - ved postordresalg - sine "elektriske oppfinnelser". De besto av børster til huden, håret og tennene samt fotvarmere. Ved daglig bruk ville remediene hans kurere alle skrøpeligheter. Mye strøm kan det ikke ha vært i dr. Scotts "el-utstyr". Ikke mer enn det som oppstår ved gnidning av ebonitt eller lignende, som børstene hans har vært laget av. Prisen var rørende - 50 cent pr. stk.!

In 1935, all-wave reception had become a universal hobby. Every day and hour there was literally thousands of people in all parts of the world occupied in the diversion of tracking down distant stations, or merely enjoying the varied programs, educational features and unexpected thrills the wave bands of radio had to offer. It was the greatest show on earth.

Etter å ha blitt bombardert av de uttallige og pompøse titler ­ artikler, kritikker der det digitale (den digitale revolusjon) tilnærmelsesvis er ikledd et skinn av å være et paradigmeskifte ­ vil jeg hevde at innholdet ofte handler om forhold som ikke nødvendiggjør den digitale teknikken. Gender problematikken kunne eksempelvis like gjerne omfattet 20-årenes radioamatører med deres verdensomspennende (globale) telegrafi nettverk som dagens tekstbaserte samtaleform (chats) på internett.

Art Work -  [untitled0]   1    2  #include <stdio.h>   3  #include <stdlib.h>   4  #include <ad_convert.h>   5    6  analog world;   7  object digital_art;   8    9  void main {  10  try {  11  open(world);  12  digital_art = digitize(world);  13  }  14  catch(file_err life) {  15  close_existing_files();  16  printf("Error opening %s in %s mode.", life.world, life.mode);  17  }  18  }  19

Jay Clayton, in The Voice in the Machine, presented at the English Institute at Cambridge, MA, in August 1995, argued that the telegraph could have been interpreted in the 1880's as a disembodying technology. Significantly, however, his research indicates that during the late nineteenth century it was perceived as an odd or different kind of embodiment, but not as a disembodiment. Wiener's proposal, coming seventy years later, occurred in a different cultural context that was much more inclined to construct the telegraph and many other technologies as disembodying media. The comparison is further evidence for Clayton's point that perceptions of how the body related to technologies are historical constructions, not biological inevitabilities.

Vi må være klar over at de teoriene som ligger bakenfor "det digitale", ikke er nye, men baserer seg på grunnreglene i den filosofiske matematikken. Å studere filosofi kan derfor være en bra måte å innlede studiene i digitalteknikk på. Vi kan nemlig betrakte et digitalt problem som filosofisk av karakter.

A simple electric adding machine (digital processor) could still be built, using nothing that wasn't invented at least 120 years ago.

George Boole never had the thrill of seeing a Boolean expression realized in switches, wires, and lightbulbs. One obstacle, of course, was that the incandescent lightbulb wasn't inventet until 15 years after Boole's death. But Samuel Morse had demonstrated his telegraph in 1844 - ten years before the publication of Boole's "The Laws of Thought" - and it would be simple to substitute a telegraph sounder for the lightbulb in a simple circuit performing boolean algebra. But nobody in the nineteenth century made the connection between the ANDs and ORs of boolean algebra and the wiring of simple switches in series and in parallel. No mathematician, no electrician, no telegraph operator, nobody - not even Charles Babbage. Instead of gears and levers to perform calculations, his Analytical Engine should have been (better) built using telegraph relays.

Den første maskinelle behandling i Norge: Folketellingen i 1900 var den første som ble maskinelt behandlet. Opplysningene fra listene ble overført til hullkort, et kort med 288 felt for hver person. Ved hjelp av en punchemaskin laget man så hull i de rubrikkene som gjaldt for den personen man registrerte. Deretter ble kortet kjørt gjennom en stor tellemaskin med opptil 70 store "urskiver" som registrerte hullene. Ønsket man mange opplysninger koblet, kunne det være nødvendig å kjøre kortene flere ganger gjennom maskinen. Det ble benyttet 21 punchemaskiner og 3 tellemaskiner. Til bearbeidelse av folketellingsresultatene var det i alt beskjeftiget 90 personer, 26 menn og 64 kvinner. De ansatte fikk dels fast månedslønn, dels akkord og dels timebetalt.

Etter å ha blitt bombardert av de uttallige og pompøse titler – artikler, kritikker der det digitale – "digitale revolusjon" – tilnærmelsesvis er ikledd et skinn av å være et paradigmeskifte – vil jeg hevde at innholdet ofte handler om forhold som ikke nødvendiggjør den digitale teknikken. Gender problematikken kunne eksempelvis like gjerne omfattet 20-årenes radioamatører med deres verdensomspennende (globale) telegrafi nettverk som dagens tekstbaserte samtaleform (chats) på internett.

Jay Clayton, in The Voice in the Machine, presented at the English Institute at Cambridge, MA, in August 1995, argued that the telegraph could have been interpreted in the 1880's as a disembodying technology. Significantly, however, his research indicates that during the late nineteenth century it was perceived as an odd or different kind of embodiment, but not as a disembodiment. Wiener's proposal, coming seventy years later, occurred in a different cultural context that was much more inclined to construct the telegraph and many other technologies as disembodying media. The comparison is further evidence for Clayton's point that perceptions of how the body related to technologies are historical constructions, not biological inevitabilities.

Internett[Klient/Server] (Realtime) – Radiosamband[Sender/Mottaker] (Realtime)

Veldig mye av debatten dreier seg om (hvorvidt) digital teknologien er transparent (Black Box) der vi på sett og vis ikke "gjør" annet enn vi tidligere også har vært i stand til å "gjøre". Kanskje med det unntak at grensesnittet mellom menneske og maskin er annerledes, og ofte enklere (hverdagslig, selvforklarende… og i denne forstand kanskje bedre) ved at det nå for en stor del foregår gjennom et mer eller mindre standardisert grafisk grensesnitt presentert på en dataskjerm (monitor). Man trenger ikke lysbord ved retusjering og manipulering av digitale bilder. Det er heller ikke lenger nødvendig å bearbeide tekst på papir, all redigering (klipp og lim) forgår nå via en maskins interne "hukommelse" (En ny dimensjon er likevel kommet inn, om dette ikke på en måte bare er en forbedring [utvidelse, tilvekst] av det vi kjenner fra før i form av fotnoter, konnotasjoner - samt [kilde]referanser til andre relevante tekster [egne eller andres]).

Dette er ikke ment som en ensporet fornektelse av det "digitale", men burde være grunn til å sette spørsmål ved (omkring) retorikken av det "digitale".

Hvorvidt videokunst (bevegelige bilder, etc.) anvender digital (DV) eller analog (VHS) teknologi så blir vel sluttproduktet på mange måter det samme (bevegelige bilder, etc.). Grunnlaget og teknikken som muliggjør projisering av bevegelige og ubevegelige bilder (film og dias) har vært kjent lenge.

Lumiere brødrene skremte vettet av sitt publikum ved hjelp av et snøftende damplokomotiv.

Cyberspace (etc.) oppsto som begrep [kanskje] da troen på Kunstig Intelligens enda var stor (og uimotsagt). Hva om begrepene (rundt en kunstig [maskinell] virkelighet) egentlig har overlevd sine egne forutsetninger? Hva om vi nå står tilbake med forholdsvis tomme begreper (uten innhold, definisjon)? Inneholder den pågående diskurs omkring det "digitale" også en søken etter nytt innhold i disse tomme skallene (begrep). Hvorvidt blir vår søken etter (ny) innsikt styrt (inspirert) av slike velklingende ord, det vil si begreper som ikke lenger referer til noe (gyldige, eksisterende saksforhold)?

Begreper (bilder, tanker) er det vi befatter vår tanke med. På en måte blir vel da begrepene med på å forme (manifestere) tankene om hva og hvordan vår verden, vår virkelighet oppfattes og "er". Vi tilrettelegger på en måte det vi forstår om verden og vår virkelighet ved hjelp av språklige begreper (logisk nødvendige forklaringer). Språkets logikk er den (fornuftens-)logikk som danner grunnlaget (og begrensningene) for de mulighetene vi tenker oss i verden (og dermed også hva vi anser som virkelighet).

Tror vi dermed at begreper alene (i og ved seg selv som tanke [forestilling]) skal kunne endre verden?

Bakenfor den digitale maske er nok kanskje mennesket likevel slik som før; selv om det nå har muligheten til å forholde seg til mye av virkelighetens mangfold gjennom - og ved hjelp av - en eneste universell kode. Et binært system hvor de minste enheter (bits) enten er eller ikke er, sann eller falsk, 1 eller 0. I realiteten må digital elektronikk imidlertid forholde seg til to signifikant forskjellige spennings-potensial; disse kan f.eks. være definert som fem og null volt.

Det digitale er likevel mer enn en teknisk term for å beskrive systemer og media avhengig av elektronisk data behandling, akkurat som det analoge beskriver noe mer enn et system for proporsjonal representasjon.

Eldre telefonsystem benyttet kullstøv-mikrofon hvor en tynn metallmembran svingte i takt med talens endringer av lydtrykket. Dette førte til varierende sammenpressing av det elektrisk ledende kullstøvet som var pakket sammen inne i mikrofonhuset. Mikrofonens ledningsevne endret seg dermed i takt med lydbølgene på utsiden av membranen. Slik kom den varierende likestrømmen som løp gjennom kullstøvet til å bli en analog, elektrisk representasjon av det som ble sagt. Et konvensjonelt svart/hvitt fotografi er et annet eksempel på det analoge, hvor en jevn skala (gradient) av gråtoner utnyttes for å fange et øyeblikksbilde av den ytre verden. I både den analoge telefonsamtalen og i det analoge fotografiet finnes et proposjonelt, kontinuerlig variabelt forhold mellom det originale og den formidlede kopien.

Den gang da verden var så ny at mange ting rundt oss manglet navn var det nødvendig å peke for å kunne indikere alt det navnløse. Hva den enkelte ting etterhvert ble betegnet med, synes på mange måter å være tilfeldig. Kan vi si at den digitale revolusjon har endret dette, og eventuelt hvordan?

Interaktivitet: [Object/Event Relations]

Virksomheten mellom et saksforhold og (tilfeldige) hendelser i forhold til dette saksforholdet kaller jeg interaktivitet. Denne kompleksitet kan beskrives (innskrives, defineres) i en multi-dimensjonal matrise.

Et objekts pregnans (totale muligheter, reaksjonsmønster) står i forhold til og er avhengig av hendelsenes karakter.. dvs. hendelsene enten har eller ikke har betydning (objekt relatert)

Kausal rekker

Fattelsesområde – Billeddannelse – Forståelse – Erfaring – Kunnskap – Erkjennelse

Fremmedgjøring versus "være i en forståelse", dvs. et mer eller mindre bevisst subjekt som relaterer seg i forhold til et innenfor og et utenfor grensene av sitt eget fattelsesområde.

Ethvert etablert interaktivt forhold har i tillegg til sin tidslighet også en større eller mindre grad av øyeblikkelighet.

En ( Sanntids-Interaktivitet og Suspended interaktivitet kan være

Man-Machine

Man-Man (Kommunikasjon)

Man-Machine-Man

Et digitalt kunstverk opererer [fungerer, virker] i henhold til et sett regler (kode og data), eventuelt også ’utvidet’ til å inkludere et interaktivt forhold med sitt publikum.

Jfr. En oppvaskemaskin og dens microprocessor [vaskeprogram].

Selv en firtakts forbrenningsmotor har et sett med implementerte regler (kamaksling og fordeler).

Tidsligheten er begreps forskjellig fra den dvelende tid publikum bruker på (ved) et kunstverk.

Et digitalt kunstverk vil være definert og styrt av et regelverk, det vil si en kontroll matrise som i beste fall er utformet av kunstneren selv som en integrert del av det kunstneriske prosjekt. Dersom kunstverket ’kjøres’ på en vanlig datamaskin vil også operativsystemet og annen tredjeparts programvare (gjennom sine grensesnitt) være med på å sette premissene for kunstverkets egen tilsynekomst.

Kontrollmatrisen styrer også hvordan kunstverket ’handler og oppfører seg’ i forhold til sin egen maskinelle sansing [sensorer og grensesnitt] og i videste forstand – sin totale interaktive grad.

Et digitalt kunstverk er på mange måter underlagt rigide forutsetninger som følge av teknikken. Kompleksiteten av maskin og programvare legger klare føringer på utrykket. Slike rammevilkår blir dermed ofte meget bestemmende for hva som er det spesifikt kunstneriske ved et digitalt kunstnerisk uttrykk. I tillegg får slike forhold også betydning for hva vi ville kunne oppfatte og forstå som verkets digitale materialitet.

Et interaktivt kunstverk holder enten sin kontrollmatrise [operativsystem og regelverk] skjult for publikum, eller så kan også det kunstneriske prosjekt nettopp være å avdekke og synliggjøre en matrise på en slik måte at det danner seg bilder hos betrakteren som ’sier noe’ om den digitale virkeligheten (eiendommelighet).

Digital kunst i form av eksperimentelle undersøkelsesprosesser forsøker å avdekke formale relasjoner ved det ’digitale’. Denne praksis vil føre til kunstneriske uttrykk som er svært forskjellige fra slike uttrykk som ensidig baserer seg på digitalt kontrollerte illusjoner (virtuell virkelighet).

Et eksempel på det første vil kunne være Conway’s "Game of Life".

Den billedlige forståelsen (billeddannelsen) kan likevel ende i stadige kollaps på grunn av kompleksiteten i en binær kodet virkelighet.

En binær kodet virkelighet består av flyktige elektriske tilstander på 0 og +5 volt. Disse tilstandene blir henholdsvis ’skrevet og lest’ som 0 og 1. Varigheten til hvert binærsiffer bestemmes av en klokkefrekvens.

Billeddannelse

kjennskap som følge av direkte omgang med objekt, konsept, ide

visuelt, form

innhold [fornuft og mening], kjennskap som følge av beskrivelse

TILSYNELATENHETEN, graden av denne er bestemmende for hva og hvordan en MYTE (til like med en VITENSKAPELIG TEORI) blir til…

The Appearative Likelihood.

Et Objekt (Tegn etc) som står i et bestemt tilsiktet forhold til noe annet (en kontekst, gallerirom [white cube] og lignende) blir et saksforhold.

Sammenlign begrepet "saksforhold" med de 6 fasene til et tegn (Birth and Death of Signs)…

From GEORGES MATHIEU "Towards a New Convergence of Art, Thought and Science", (1960).

1. The first stage is the quest for signs as signs. It is an adventure directed towards the discovery of means of expression and the early beginnings of structuration.
2. The second stage is the recognition of signs, that is to say, the realisation of their incarnation. Here the signs reach their maximum power. Meaning and style is realised.
3. At the thrd stage the signs, loaded with recognized and accepted meanings, have reached complete identification with their significance. This is the period of academic formalism. (The purpose achieved without experiment, through known and exploited means.)
4. When these three stages have been passed through, the next stage is that of the refinement of signs, of the addition of elements which add nothing to the meaning. It is the period of exaggeration and deformation, as in baroque. Of this stage naive "sur-figuration," expressionism, descriptive surrealism, etc., are the outcome.
5. The fifth stage is that of deformation to the point where signs have been wholly destroyed. (The work of Picasso is an excellent illustration of ths stage.)
6. We now arrive at the last stage. to be precise, this is the stage which goes beyond Form, that is, the utilisation of means of expression which have no possible intent (except of a purely dialectical character). It is the moment which precedes and anticipates new turning-points, when one has reach unbounded horizons, in full anarchy, beyond bondage and quite free. It is an intermediate stage, no less useful than the sacrifice of ants drowning themselves so that others can continue their march over dead bodies…

Sammenlign dette med JAVA programmerings magasinet hvor det beskrives hva og hvordan OBJEKT er… (egenskaper og hvordan det [de, egenskapene] inngår i sammenhenger og events (hendelser).

Premiss

scope

Forutsetning

objective

Eiendommelighet

Hva mener jeg med eiendommelighet?
Har et objekt en eiendommelighet?
peculiarity

Litteraturliste

Friedrich Kittler: On the Implementation of Knowledge- Toward a Theory of Hardware
David M. Robinson: Digital System Design with Control Modules
Dag Solhjell: Kunstverket i dataalderen
Stefanie Syman: on the beginning of the end of digital art