personlige funderinger omkring kunst

Tekstene er hentet fra personlige notater, og enkelte absurde avsnitt er forsøk på å beskrive dunkle fornemmelser. Innholdet gjør ikke større krav på betydning for andre enn meg selv.

1. Er det kunstens oppgave å teste grensen mot alt annet i alle retninger? Og dersom kitsch ikke simulerer kunst, hva simuleres da?
2. Hvordan er samme installasjon utført på en søppelplass forskjellig fra originalen som ble gjort tyve år tidligere på samme sted før det ble innegjerdet? Og hvorfor er ungdom mer tilstedeværende i sin samtid enn eldre, som også har levd i den hele sitt liv?
3. Over en gressbakke klippes et 60 cm. rett spor for all vegetasjon med høyde over 5 cm. Den kortklipte vegetasjonen dekkes med rødt tekstil 30 cm. bredt og med 15 cm. klaring til sporkanten på begge sider. Er dette av formal interesse?
4. Hvorfor pynte tørket kumøkk med melis og kakelys? Eller hvordan ville du unngå å bli overkjørt av massiv fagekspertise?
5. Papir av samme størrelse som de hvite stripene i et fotgjengerfelt ordnes slik at de flyter ca. 10 cm. over den svarte asfalten. Solskinn og slagskygge er bevisst utnyttet ved fotografering. Kan dette være noe mer enn en visuell begivenhet?
6. To praktisk talt identisk malte linlerret oppspent på blindrammer henger ved siden av hverandre i et galleri som installasjon. Begge lerret er påmalt ordene komposisjon i rødt. I tillegg leser vi på det ene lerretet også ordene (kitsch-versjon). Dersom ingen av de to lerreter er ment å være autonome arbeider, verken samlet eller hver for seg, hva er de da? Opptrer de som maleri eller tegn eller...? Og hvorfor betegnes det ene som kitsch?
7. Dersom pekere var noe som kunne henvise både til rom og til ting (og som var vesensforskjellig fra tegn), hvordan ville du definere et slikt begrep?
8. Hos mange planter reguleres bladenes stilling slik at de skygger minst mulig for hverandre. Hva skjer når interessen for rommet kommer i konflikt med interessen for tingen?
9. På en øde veistrekning skjærer du ut kvadrater i sort asfalt og montérer dem i lave sortmalte trekasser (og etterfyller kanten mellom asfalt og treramme med bek-tjære). Hullene i veibanen erstatter du med gresstorv. Hvor kan du bruke kassene med asfalt sammen med fotografier av den modifiserte veibanen?
10. Er det slik at når en tilstand er kontinuerlig så betraktes den ikke lenger som en trussel? Og er ikke samtiden og samtidskunsten til enhver tid øyeblikkets følgesvenn, og dermed også kontinuerlig i sitt vesen?
11. Hvor lenge kan motstridende bilder på trygghet eksistere samtidig i en og samme kultur før begrepet mister sin opprinnelige mening, og i verste fall oppløser seg selv og ender i kaos? Hva menes med pluralisme?
12. Beskytter vi nåværende tilstander med bilder, i frykt for konsekvensene av en ønsket forandring? Og hvilke fellestrekk kan dette ha med ord som begynner med prefikset til-?
13. Kan kunnskap frambringes ved hjelp av milebrenning, hvor kvae-feit furuved erstattes med bøker?
14. Har beskrivelsen større troverdighet enn det som blir beskrevet? Eller kan beskrivelsen noengang bli mer virkelig enn det beskrevne? Kan stedet mellom beskrivelsen og det beskrevne synliggjøres?
15. Er dokumentasjonen viktigst fordi den har lengre bruksverdi og dermed tjener fremtidige mål og hensikter bedre enn kunsten selv?
16. Kan den brennbare gassen som dannes nede i myrer og tjern - og som når det er vinter, siver opp og samler seg i lommer under isen - brukes i et prosjekt?
17. På en vei står det oppstillt en del stoler fordelt på to rader. Langs veikanten ligger det noen sauer. Hva mangler, og eventuelt hvorfor?
18. Bruk tynne stålstenger og prøv om du klarer å finne fram til en stor, skjult stein under sanden på en strand. Grav deler av den fram og rengjør stein-overflaten før tagging. Tildekk deretter med sand og skjul så alle spor. Hvordan vil du rettferdigjøre dette som kunst? Blir det bedre kunst dersom det er dokumentert, og eventuelt hvorfor?
19. Dersom et dokumentasjonsmateriale ikke integreres i det kunstverket det dokumenterer, det vil si ikke selv er kunst; og heller ikke settes i et kontekstuelt forhold til kunsten det dokumenterer; hvordan kan da noe som ikke er kunst gjøre noe som er kunst til bedre kunst?
20. Eksisterer Rom og Tid uavhengig av vår oppfatning av dem?
21. Jeg kan nyansere substantiv ved hjelp av adjektiv, men kan tegn moduleres på lignende vis?
22. En mann sitter rolig i en stol på et sted med kraftig støy. Da lydene med en voldsom plutselighet opphører, farer mannen opp og holder seg for øynene. Er denne beskrivelsen mindre troverdig enn om du fikk se det på film?
23. Hva er forskjellen mellom et personlig uttrykk og det å virke innenfor sin egen begrensning? Hva er overskridelse?
24. Hvorfor er nettopp synet den sans hos meg som søker etter økende stimulans, ettersom hørselen utsettes for tiltagende mengde med lyd?
25. Er det mulig å påvirke relasjoner mellom tegn ved hjelp av pekere, eller er den sammenheng tegn står i enerådende for deres betydning? Kan betydningen av et velkjent tegn forandres ved å sette det inn i en ny sammenheng? Klarer du å lage nye tegn som er sterke nok til å endre den normale funksjonen til velkjente tegn, for eksempel trafikkskilt?
26. I en flerlags virkelighet av relative sannheter, hva finnes inn i mellom?
27. Lag materielle eksempler som viser hva du selv forstår med sannferdig representasjon (kunnskap), ansvarsfull representasjon (etikk), og effektiv representasjon (makt). Bruk kun det du finner liggende løst på gulvet i en kinosal etter en film.
28. Kan du synliggjøre enhver forestilling, og hva ville du eventuelt legge i begrepet fornemmelsens dialektikk? Er all objektiv viten avhengig av at det først er forklart billedlig? Prøv å nærme deg en forståelse (erkjennelse) av det ikke-representerbare.
29. Må et maleri forbli malerisk (painterly) for å kunne fortsette med å være maleri, eller kan hovedvekten også legges på andre ting? Hva vil det si å gi et maleri diskursive kvaliteter? Vil tekst kunne gjøre maleriet til mer maleri? Hva er en skiltmaler?
30. Skal maleriet kun avdekke det et maleri kan avdekke som maleri, eller har det også andre muligheter? Er vi istand til å si mer enn hva som kan sies?
31. Hvilke følger får bruken av annoteringer og fragmentarisk tekst for vårt forhold til bilder? Endrer vi forbindelsen mellom den menneskelige virkelighet og verden i slike bilder?
32. Et bilde kan vi oppfatte som en sluttet, overskuelig helhet (noe vi kanskje også klarer når vi står overfor enkeltstående ord), men en tekst må derimot leses tegn for tegn. Hvordan er forholdet mellom bilder og språk, og hva er et lydmalende ord?
33. Hva er forskjellen mellom det bildet forestiller, og det bildet er, og hvor mulig er det for maleriet å beskrive sitt eget objekt?
34. Forandrer bruken av tekstnoter i bilder kvaliteten av tilstedeværelse i det menneskelige rom hvor nærværet mellom betrakter og innhold konstitueres?
35. Blir ting truende dersom vi ikke makter å avgrense dem med ord? Og hvorfor skulle vår oppfattelse av dimensjoner være avhengig av målbare enheter?
36. Dersom kunnskap er viktigst fordi den kan anvendes, og ikke fordi den er sann, hvor farlig er da egentlig løgnen? Eller hvordan kan tegn urettmessig overføre autoritet til mennesker, og hvordan blir interesser til sannhet?
37. Er form og innhold det samme som form og kontekst? Lag en installasjon som både har seg selv og betrakteren som innhold.
38. Visste du at det er mulig å feste lyd til en ståltråd, eller at det går an å sette vin til gjæring på en komponent fra et fjernsynsapparat?
39. Finnes det kunst som bekrefter seg selv, som er seg selv nok, og som er utilgjengelig for alt utenfor seg selv?
40. Hvor mange analoge former klarer du å finne til formen på en saks, og hvor mange språklige begreper klarer du å avlede fra det samme redskapet?
41. Hva er forskjellen mellom mye av den ferdigkjøpte programvare for datamaskiner, og malebøker med påtrykte tegninger for barn?
42. Hvorfor skulle en fotostatkopi være dårligere kunst enn en fotoetsning (hvor 'etsegrunnen' ofte overføres til trykkplatene ved hjelp av varmepresse og fotostatkopier)? Eller hvor mye ville kravet om originalitet og eksklusive løsninger hindre deg i å nå dine mål?
43. På hvilke måter kan en dyktig utførelse være langt dårligere enn en klønete jobb, og hvordan kan spesialisering føre til trangsyn?
44. Er det virkemidlene mine som gir meg følelsen av at uttrykket mitt blir unødvendig rotete?

©1997 Jens Laland