Jeg tror det finnes tilstander hvor ethvert saksforhold enten bare ville ha varighet eller også kun volum, hvor ingenting ville ha begge disse kvalitetene samtidig. En slik tanke er absurd, men likevel ønsker jeg å forholde meg til det.
Jeg søker overhodet ikke etter forklaringer. Ingen forestillelser eller vage fornemmelser. Ingenting. Men å finne stedet fra hvor alt kommer utenfor rekkevidde. Som formløse øyeblikk utenfor språket: Hva er… uten å være?
Imidlertid ødelegger jeg stadig for meg selv ved å fundere på hvordan et ølglass som egentlig ikke eksisterer skulle kunne inneholde en halvtime?
Ideer. Har ideer substans? Er de tilstede og virksomme over tid, eller er de formløse øyeblikk som kommer og går. Jeg snakker om de "virkelige ideene", de man overhodet ikke har fått grepet på. Disse saksforhold, om de kan kalles for det, som enda ikke har fått forestillingens preg over seg.
La meg prøve meg med en annen tanke.
En tredimensjonal ide forholder seg på en måte til en x,y, og z akse. Dermed skulle vi kunne si noe om hvordan en slik form ytrer seg i romlig forstand ved hjelp av koordinater. Kan du se det for deg? Kan du forholde deg til det som en tidslighet, som noe tilstedeværende sammen med tid?
En form har utstrekning som bestemmes og gjenkjennes ved hjelp av lengde-relaterte dimensjoner. Det vil si, jeg brukte nok heller et lengdemål mer enn en stoppeklokke, for å si noe om formens beskaffenhet (selvfølgelig vil det fortsatt være forståelig at butikken på hjørnet skulle kunne ligge 5 minutter fra der jeg bor).
Enhver ren tre-dimensjonalitet (ide) ville altså aldri kunne "være", det vil si: være virksom eller avhengig av tid. Eller ville den det?
Hvordan ville det være mulig for tiden å sette sine spor i annet enn det som har substans? Og en form trenger nødvendigvis ingen substans for å være tre-dimensjonal i og for seg; kanskje substans da kan være noe annet, noe som ikke gir seg selv kun ved å dimensjonere høyde, bredde og lengde (selv om vi absolutt kan si at en substans vil ha utstrekning i rom).
En slik projisert tredimensjonal form kan gis utstrekning i rommet, men den får ikke substans i kraft av seg selv. Eller kan substans projiseres?